Dumheten lenge leve

Trollet

Noen ganger blir jeg tom for ord.. Ikke det at det varer så lenge i utgangspunktet, men når jeg får fattet meg litt så har jeg og som oftes mye å si. Det kan komme litt overveldende selv på meg, spesielt i en setting som jeg opplever og mener er total på sidelinjen av normalen. Og jeg lever på ingen måte selv sånn helt innafor normalen. For hva er egentlig det? Det er når avvikene kommer for dagen at man skjønner at dette kanskje ikke var helt normalt.

Noen mennesker evner dessverre ikke å se sitt eget beste, eller tenke lengre en morgendagen. Andre er mer fornuftig å planlegger, analyserer, søker det trygge og gjør det de føler er best for seg selv i sin situasjon. Tenker konsekvenser. Det både beundrer jeg og liker. Og jeg kan heller ikke her si at sånn er jeg. Og forventningene til mine er heller ikke satt der.  Jeg liker overraskelse momentene, bråsvingene, noen ganger oppoverbakkene men de kommer heller ikke uten nedoverbakkene. Alt dette er livet, med og uten konsekvenser.

Selv er jeg nok mye styrt av impulser, men har jo også lært noe mer og tenke meg om et par ganger ekstra innimellom. Spesielt når det handler om flere en bare meg selv. Impulsshopping er selvsagt ikke med der, helt umulig å styre den kontrollen der innimellom dessverre, tross i gjentatte mislykkede forsøk.

Men en ting jeg blir vilt frustrert over er hormonstyrte impulser. Det burde vært en pille til det. Det finnes jo piller til så mye annet av disse hormonene at den pillen som bør komme på markedet helst i går, bør samkjøre langsiktig konsekvens og og impulsstyrt dumhet!

Som f.eks så mener jeg at tross i at man blir 18 år bør det jammen ikke være en selvfølge at du nå er myndig! Og med myndig så menes det at nå er du voksen, skal ta ansvar for ditt eget liv og veivalg. Tull. Det er burde vært behovsprøvd, man må søke, bestå en en test ut fra kriteriene av ansvar og modenhet. Og med prøvetid på 3 år ved «bestått» minst og mulighet for prikksystemet på lik linje med sertifikat. Det er nemlig ikke sånn at hver og en som blir 18 blir bråvoksen på dagen. Det er da dumheten starter for mange!

Og dumhet kan være så mangt. Jeg heier på de som prøver, feiler og reiser seg igjen. Jeg støtter og veileder videre når det skjer noen ganger til. Men når du går på trynet i samme gjørme pytt for gang nummer mange, selv da skjønner jeg det var ikke dumhet, du lærte nok.. Men du ga fullstendig faen. Da strøyk du på prøven, velkommen tilbake om noen år.

Men noen gjørmepytter er der kun i kort tid. Og på den tiden skal man velge, gå rundt eller hoppe i den med begge beina. Du vet faktisk ikke hvor dyp den er, du aner overhodet ingenting av konsekvensene tross i at du har sett en slik før og garantert plumpet i noen og. 2 valg.. Tikk takk tikk takk..men denne er stor, dyp og har mange overraskelser.  Det fornuftige er å gå rundt, tørrskodd. Ikke pysete men konsekvensorientert. Eller så velger du å hoppe ut i det, tross i at alle alarmer varsler ikke gjør det, ikke gjør det!

For hvert valg vi tar, tar det en vending. Dumskap lenge leve!

Og jeg blir så hutrende forbanna når jeg sitter på siden uten mulighet til å påvirke enkelte valg, spesielt når de anfekter meg resten av livet og. Jeg er jeg nok noe mer  konsekvensorientert 😍